Kjemp for gardsnavn

"Midtre Skrefsrud anno 2011"

Beliggende i Skrefsrudgrenda mellom Øvre og Nedre Skrefsrud og mellom Birkebeinervegen og Mesnaelva.

Bruket er skilt ut fra Lysgård/Skrefsrud. Grenda bestod tidligere av flere husmannsplasser. På 1930-tallet overtok eldste sønn på Lysgård tre av husmannsplassene og slo de sammen til et bruk. Det var Øvre- og Midtre Skrefsrud og Jorud.

Tunet på Midtre Skrefsrud var opprinnelig plassert på oversiden av vegen. På 1950-tallet ble deler av eiendommen på nedsiden av vegen skilt ut, og nye hus satt opp av Gunner (Anton) Nysveen, som opprinnelig var «innerst» på Midtre Skrefsrud.

Dagens Midtre Skrefsrud er bare deler av den opprinnelige, og er også blitt kalt «Nysveen på Skrefsrud», "Jørstad på Skrefsrud" og nå "Hernes på Skrefsrud" etter de som har bodd / bor her.

Kjemp for gardsnavn -artikkel fra www.landbruket.no
Gardsnavn er blant våre viktigste kulturminner, og forteller om historieutvikling, livsgrunnlag og lokal geografi. Etter omlegging av postadresser har gradsvis kunnskapen om lokale navn blitt borte hos oppvoksende generasjon. Hva gårdsnavnene betyr.

Dersom noen veit betydningen av navnet Skrefsrud, vil jeg bli veldig glad for en forklaring.
Navnet -rud tyder på at grenda skulle vært ryddet mellom Olav den Helliges tid og Svartedauen, men mine kilder går ikke lengre tilbake enn 1766 da plassen for første gang er nevnt i forbindelse med salg av gården Lysgård...
I tillegg til informasjon i Husmannsplass-bøkene til  Fåberg og Lillehammer historielag, finner man også litt info i Hattestadpermene under gården Lysgård.
________________________________________________________________________
Jeg har i etterkant av det som står skrevet ovenfor vært i kontakt med Språkteigen på NRK P2 og Universitetet i Oslo sin spesialist på *rud-navn Margit Harsson,  og selvfølgelig vår mentor i lokal gårdshistorie Ole Rønning. Svarbrevet fra Margit Harsson sier noe om at Skrefsrudnavnet kan sporet tilbake til 16-1700-tallet via kirkebøker og sannsynligvis ikke fra Middelalderen slik som andre rud-garder. Navnet kan ha to opprinnelsesformer:
1 ei skride med betydning jordskred eller
2 et skrev med betydning skrev, skritt, brukt som noe todelt.
Hun ressonerer noe mer rundt dette og andre lokale stedsnavn, og avviser egentlig selv mulig betydning 1 ei skride, og da gjenstår betydning 2 et skrev, hun må ha mer lokalinformasjon for å kunne si mer.

Nedenfor har jeg kopiert inn mailvekslingen med Margit Harsson.

On 17.02.2012 23:17, Thorstein Hernes wrote:
> Hei og tusen takk for raskt og suverent svar!
> Etter ditt svar har jeg kontaktet kommunens mentor innen gårdshistorie og lokalhistorie Ole Rønning. Han assosierte videre utover ditt svar pr brev og trodde kanskje han kunne utfylle litt mer:

Han sier at dialektordet for en v-formet kløft eller renne i terrenget er/ei skreve /og at han tror at dette må forholde seg til Mesnaelva som renner i grensa på eiendommen. (Ingen veit helt sikkert opphavet til Mesnaelva heller (bortsett fra at den kommer fra Mesnavanna i Ringsaker).

Han lurte også på om navnet var enda eldre fordi han trodde at Skrefsrud garden ble lagt inn under Lysgaard i forbindelse med matrikkeltildelinga, men har aldri klart å dokumentere dette. Det er dokumentert at et tilsvarende bruk som låg i kongens almenning (Dagsveen), nektet å la seg legge under storgarden og ville betale sine huder og skinn selv, og forble et selvstendig bruk med eget matrikkelnummer. I Skrefsrudgrenda har vi også to andre bruk som heter Henningrud og Jorud, som er nedlagt og forlatt, kun med hustufter igjen. Siden det er vanlig med rud-navn fra middelalderen med mannsnavn lurer jeg i den forbindelse på om kanskje at Skrefs kan være et mannsnavn, slik som Jo og Henning???

 

Veiene som du har sett på kartet er av nyere dato og sprengt seg inn i  terrenget i forbindelse med OL utbygginga. De gamle “kjerrevegene” vegene har en annen og rettere og brattere trasè, og endte opp som en blindveg inne på tunet på den øverste Skrefsrudgarden før OL. Tusen takk for veldig hjelpsomt svar. Tusen tusen takk!

_____________________________

 

Til Thorstein Hernes,

Takk for hyggelig tilbakemelding. Du nevner Jorud og Henningrud, og stiller et relevant spørsmål om ikke Skrefsrud også kan ha et mannsnavn som forledd. Det er godt mulig, men jeg finner bare ikke noen eksempler på at skref / skrev er brukt som mannsnavn eller tilnavn. Jeg har leita i både norske, svenske og danske navnebøker, men uten resultat. Men tilnavn ble mye brukt før, og mange har sikkert eksistert uten å sette spor etter seg i navnebøker, så vi kan ikke helt avvise muligheten.
Ellers har jeg funnet et navn Skrevåkeren i Båhuslen i Sverige, et navn åkeren fikk fordi den «skrevar isär i två flikar» og fordi åkeren deler seg som en «hötjuga på var sida om ett stort stenrös» [hötjuga = todelt høygaffel] (OGB V). Det er ikke uvanlig at et jorde (åker, teig, rydning) har fått navn på grunn av en bestemt form. Men i dag kan det selvsagt være vanskelig å «bevise» en bestemt form, for med tiden kan den ha endret seg ganske mye. Ellers synes jeg tolkningen kløft
(elvekløft) har mye for seg. Men jeg tror vi må leve med at navnet er flertydig, og at vi ikke kan konkludere med en helt sikker tolkning.

Vennlig hilsen Margit Harsson