I går var jeg på jakttur til Sørøya. For mange år siden var det en eventyrlig jaktreportasje i NJFF sitt medlemsblad Jakt og Fiske, der de beskrev en utopisk harebestand og urørt rypeterreng. Derfor har det lenge vært fristende med en tur til Sørya, selv om det tar ca 4 timer en vei og man må overvinne motstanden mot å ta ferje på bøljan blå...
Nylig fikk vi også høre at det fremdeles var en svak puls i terrenget, så lysten blusset på nytt opp!
Jeg har besøk av et vennepar fra Lillehammer og vi hadde avreise kl 05.45 for å rekke bilferga i Øksfjord.
Det var en fantastisk biltur med soloppgang og E6 langs Altafjorden. Inn og ut i fjordarmer.
Etter to timer på slike veger med tuneller og kantrekkverk, svinger og M-merka møteplasser for forbikjøring starter man å lure på hvem som bor på slike steder. Hva tenker de? Hva jobber de med? Hvor ofte får de besøk? Hvordan blir disse vegene om vinteren? Hvor ofte faller det steiner ned i vegbana? Har de som bor kliss inntil vegen uten et nabolag i gangavstand noensinne vurdert å flytte til et annet sted? Hvor mye er egentlig markedsprisen for en slik bolig? Får de solgt dersom de legger huset ut for salg? Vil det evt bli budrunde? Kan som er oppvokst på en slik plass få med seg kjærest eller ektefelle fra et annet sted til å bosette seg i foreldrenes hus eller på tomt i nærheten? Hvor høye bilutgifter har de for å komme seg på jobb og i barnehage? Hvilken politiker har gjort jobben sin så bra at de har investert så mange infrastrukturmidler i dette utkantstrøket?
Været er fantastisk og sola skinner, vi har i utgangspunktet lave forventninger pga årets dårlige jaktrapporter, men terrenget er perfekt og vi har "trua" allikevel:) Etter at vi har passert den første horisonten og funnet frem kaffe og sjokolade, er statusen fremdeles utbytteløst. Faktisk helt dødt, kun stankelbein ("høyhest") er observert. Ikke ei fjær eller ekskrement fra jaktbart vilt. Ikke engang jernspurv eller trost. Men mange knøttsmå edderkopper på bakken.
Etter en rask rast og rådslagning endrer vi fokus og prøver oss med fiskestang og oterfjøl på noen av fiskevannene på veg tilbake til bilen. Åfjord-terrenget som vi jaktet på ble erklært dødt 20. september kl 13.30 på en solrik høstdag i 2010.... (Vi velger da å se bort i fra de innfødte reinsdyra som passerte oss i "myk" trav:)
Ferga tilbake gikk ikke før 18.30 derfor hadde vi god tid til mer fisking andre vann og til å prøve oss på noen småsei i fjæra. Fjæra kokte med småsei og vi fikk også slippe utigjen noen ørretyngel i småvanna. Artig var det lell!
Etter endt dag og en 3,5 timers reise hjem sitter vi fremdeles tilbake med de samme spørsmålene. En ting er å tilbringe en drømmedag i havgapet med en supereksotisk opplevelse langt not nord, noe annet er å være en av de fastboende på øya som forholder seg til natur og avstander året rundt.......
Jeg er meget facinert og ydmyk ovenfor de som velger dette livet.
Takk for at de er med på å gjøre Norge til et spennende land.