Materialbehov:
1. Ca 35 limekvister, minst 80 cm lange. Limeris-kvister bør helst taes frå ung bjørk - som heile greiner (kappe inntil stammen), lengd 80 – 100 cm lange.
Kvist frå ungbjørk er det greitt å finne rette og passelig stive. Kvister med ”hengebjørk-tendens” er lite tjenlige i brukslimer. Vi sparer en del ”knivtid” på limebindingsdagen dersom noen/mange av kvistene er ferdigspikka på førehand. Da må de være barka og tynna litt på det som skal bli ”skaftdelen” i limen.
2. En kvist (ei grein) til å lage ”limehempe“. Greina bør være atskillig lengre enn de vanlige limeriskvistene. Greina bør være grei å vri på et stykke fra 30 til 60 cm frå rotenden, totalkvistlengd minst 130 cm.
3. Et vidjeemne til binding av limen. Greie vidjeemne finn en ofte som rotrenninger frå grove bjørkestubber på våt mark. Renningen skal være (minst) 2 meter lang, grann/slank (10-12 mm rotdiameter), med færrest mulig sidegreiner og med lite tørrkvist på nedre delen.
MERK! Vidjeemna må ikke kvistes før vi starter vridningen. Kvar og en bør ha et par ekstra ”hempekvister” slik at vi kan øve på vridinga av dem. En må også ha ekstra emner til vridning av vidjer. I tilfelle noe går galt. Sopelimeris kan sankes hele året, men er best egna mens riset ikke bærer blader. En skal helst sanke ris når: "Gå på ris og bryt truger, mens gauken bær og skaran gæl".
NB! Sørg for å innhente grunneiers tillatelse, før du sanker emner.
Ting å huske på når man lager sopelime:
- Lag hempekvisten først. Vris litt over midten.
- Spikk dertil ferdig en god neve limeris. Limeris spikkes til i tjukkenden og sorteres i to hauger før man legger dem i handa for å forme lime. Ris med uryddig kvist i en haug og rette fine kvister i den andre haugen.
- Høgre handa på høyre kne, mens man spikker. Venstre armen holder emnet og er fri og bevegelig.
- Spikk med hele handa rundt kniven, ikke bruk tommelen på knivryggen.
- Spikke litt på parallell kvistrot, dersom en vil ha den med nedover i limet og få den tett inntil.
- Skal man spikke mot seg, kan en ha kniven på andre siden av emnet/ resten av handa.
- Vidjeris må være ferskt, men det er vanskelig å finne.
- Vidjebindingsområdet er avhengig av limelengden, men 180cm vidjer gir ca 2 knyttnever langt skafteområde.
- Spikk ikke av sidekvistene på vidjen, de trengs når man skal vri med sveiv.
- Spar den siste sidekvisten i den tynne enden som ei nål til bruk i de siste bindingene på toppen av limet.
- Hiv vidjen ut i kulda dersom det ikke skal brukes med engang, da tørker det ikke så fort og holder det seg lenger.
- For å stramme lime, kan en surre tjukt mjukt tau 3x rundt kvisthaugen og dra til i enden, og lage lekteknute.
- Bøy knea for ikke å skade ryggen, ved strammeprosessen. Stå med tærne i golvet og hæla på limet, dra til det knaker og et siste rykk for å låse. Det skulle ikke være glippe verken over eller under stramminga.
- Stram bindings vidjen, før neste innstikk på tvers, med å sette knea sammen og dra i vidjen.
- For å stramme vidjen: Sett hæla tett inntil vidjen og dra til med vidjen tvinna rund handleddet og nedover igjen.
- "En får gjøre så godt en kan, det blir mange nok feil allikevel".
Krav til emnet (Utdrag fra: Olav Aukrust, Emne, Gyldendal Norsk Forlag.)
"Emne – gut det lyt du ha,"
hugsar eg han farfar sa:
”Skal ditt arbeid framgang vinne
og den drøymde siger nå,
lyt du fyrst vyrke finne som er heilt å lite på.
Hugs at då fyrst og berre da,
vert kvar fager ting du lagar
gjennomgod frå grunnen av.
Det var lov i gamle dagar, -
Merk deg , du òg, dette krav.
Ekte òg laut allting vera, merke måtte tingen bera: minne om sin upphavsmann, vitne
all sin dag um han.
Varugt skulle emnet vera, kravde gamle dagars døl. Alltid var det um å gjera nytte det
naturi sjøl `tykktest meine.
Venleik òg laut tingen eige, auga òg vil noka ha.
Heimslekt var det, alt dei for med. (*Hjemmelaget fra grunnen, naturalhusholdning).
Burt med framand rekarved!
Sjølv hev Norig emnesved!
Dølakar i skinnabrok jamt til skogs på leiting tok – ofte der ein minst det rudde emne
fanst…. Alltid held dei seg til hande emnesved av alle slag, so dei aldri kom i vande,
kva so meir det gjaldt ein dag.
”Ikkje skal ein emnet rate um det hardt og kvistfengt er. Det er låke folk og late som
for slikt seg range gjer. Mangt eit emne og mangt eit vyrke som i berg og bratte rann,
kom i sal og skein i kyrkje, når det vel var gjort i stand av den rette hage hand”.
Du er sjølv et emne, gut.
Kjenn og skyn det, form det ut!.
Glød det upp og blenk og kvess
det frå ditt inste, allerbeste!
Gløym nå ikkje det til slutt”
Hvordan lære å lage slike sopelimer?
*Lugumt emne lyt en ha. (* Passelig og anvendelig).
*Lagleg - greid og høvleg måtte tingen vise seg. (* Brukbar til det som den var tenkt).
I Handlingsbåren kunnskap er det noen etopedagogiske grunntrekk. Deltagelse er
viktig. Det å få lov til å være med, gjerne fra ung alder, mens de er sugne på lærdom
og alt som blir sagt, er viktig. Trygghet, arbeide i eget tempo og fri utfoldelse uten
pekefinger og advarsler. Hemmeligheter og gjette gåter, aldri si ”nå skal det læres
noe”, prosessen blir bare gjort og studenten selv må kartlegge og finne ut hva som
gjøres. Kunnskap og moral er viktig. Det blir sagt at faglig løyndom blir gitt til de
som er tett mellom tenna. Jf. metaforen om Kunnskapstreet i Kaanaen.
Tradisjonsbæreren og studenten må gå godt sammen.
Olav Aukrust utdrag: .... ”Det dei fyst i draume gådde, galdt det at dei sidan nådde, so
det skjedde, at det sedde, dei til sist som røyndom såg att. Difor ser ein alltid òg at
emne fyrr i bygdom her, maksla vart på dølagjerd......... ” Dette sier oss at det var
forskjeller på hvordan ting ble gjort bygdimillom pga hemmeligheter ble overført og
andres tabber ble ikke gjentatt i de gjeldene bygder!!
....... ”Gløgge til å samaneine, dertil òg so parlaust meine, til å råke rette gjerdi var
dei jamt, at ein ser at kvar i ser i sine yrke livde varmt.....” Dette sier oss også at de
rette fasitsvarene/tabbene ble overført mellom utøverne av handverket!!
......”Varme tårur rann på kinni frå hans eigne augo no; men han driv attende minni og
han tok til ords att so: "Sæle me, um rett me magta lyfte arven etter dei som vår eld so
trugna vakta, medan myrke tider skreid". - "Nyttugt og på same gong gjennomfagert"
- soleis song kravet stødt som dreiv til verket. Dette skal en vel seg merke. Just fordi
dei der var glupe, var dei òg i livsens djupe kunst so sterke.........” Dette fortelle oss
også hvor avhengige dei var av de gamles erfaring (tabber og suksess) og råd!!
(Forsvant farfar var det ille, forsvant far også var det krise)..
Omvisningsprogram med sopelime som tema
Målgruppe: Omvisningsgrupper som lurer på tema sopelime
Kilde: Eilert Sundt var en etnolog som reiste Norge rundt og beskrev hverdagslivet i
Norge rundt 1865. De fleste kildene er hentet fra ham.
Sted: Øygarden fra Skjåk på DSS Maihaugen. Gardsanlegg med miljø fra ca 1890.
Sopelimene ble laget etter behov, og det var mannfolkarbeid og det foregikk som
regel om kvelden under kveldsseto.
Bruk:
- Huggestabben og sopelime har sin eldgamle plass mellom peisen og døra.
Om vinteren ble det alltid brukt et sopelime innendørs. Om sommeren ble det brukt en
fjærvinge eller en eiterkvist til å sope med innendørs.
Det skulle sopes på gulvet hver dag etter at sengene var redt og det skulle sopes etter
middag. Gulv ble vasket hver lørdag, og strødd med einerstrø til helga..
Bordene ble vasket etter hvert måltid, og smuler etc ble sopet ned på gulvet.
Boss skulle sopes inn i sorpekråa (denne bosshaugen kunne også være en legdpersons
soveplass).
Sopelime ble brukt hele året som rive på tunet og møkkfjerner i fjøset.
Tradisjoner og overtro
- Jula feies ut med et sopelime 13. dag Jul.
- Trollkjærringer var spesielt aktive Skjærtorsdag. De reiser gjerne gjennom lufta på
sopelimer. Fant de ikke sopelime, tok de gjerne en hest eller ku, geit sau etc. Derfor
skulle det stå et lime utenfor dørene.
- Sopelimet ble laget av bjørkeris pga sine egenskaper bl.a. mot trollskap.
- Sopelime må korses etter produksjon. Det må gjøres tre slag med vidjen på skaftet. -
Man må spytte tre klyser inn i limetriset på vilkårlig kant før førstegangsbruk.
- Må være god å holde i – ”Thi jo greiere lime gutten gjør, des greiere kjærest får
han”.
- Må ikke bæres over aksla for da sluttet man å vokse.
- Man skal heller ikke bære riva over aksla fordi da sluttet man å vokse.
- Man må ikke slå noen med limet for da slutter en å vokse.
- Brenn opp restene av gammelt lime, men åpne vidjen hvis ikke blir man forgjort og
knytt.
- Man blir ikke gift det året om man går i veien for noen som soper gulvet.
- Kan brukes mot subb, søle, hexer og trollskap, ikke mot folk, sol og himmel.
Gåte: Hva er tykkest i smalenden?
© Thorstein Hernes, PPU student 2003
