Viltkamera i nærområdet

Harepus

Harepus "Reddharen" løper vekk

Mikkel rev får fot

Mikkel 2 i forbifarten. Denne kvelden forårsaket hormonene hans kraftig bjeffing... 

Viltkamera er satt opp uten åte i en naturlig viltkorridor. Dette var veldig artig å se de dyra som vi vanligvis bare ser spora etter. Hver gang noe passerer får jeg varsling på MMS og så tar kamera to bilder på rappen og en 10 sekunders videosnutt:)
Takk til kona som oppfylte mitt ønske om viltkamera!

Skihytta Grendehus

Skihytta Grendehus  i Øvre Aalsbygda drives på dugnad av bygdas innbyggere. Det er sju i styret, samt behov for  folk til enkelt vedlikehold og utleievirksomheten. Jeg m.fl. sitter i valgkomiteen og håper folk stiller velvillig opp ved en fremtidig forespørsel om innsats for bygdas fremme :) 

Altaopplevelser vinterferien 2012

Kråke med luftige fjær på tørrfurua. Røft vinterbilde fra høga nord..

Fantastisk overraskelsestur med någgå attåt:) Takk for at dere tok dere tid til dette på en hverdag!

Vi fikk oss fem hektiske besøksdager i Alta, der vi oppdaget at fem dager er alt for lite dersom man skal rekke over alle familiemedlemmer og venner. We`ll be back!

Skisesong

Akkurat klippet post mellom Sagmyra og Mesnasaga.

Kakaopause ved Nevla i Sandbakenløypa

Flinke unger på etsporsløypa på Stormya på jakt etter ny Skijeger-post.

Håkon gleder seg utforkjøring på Fåvangbakside ved Bånsætra/Slåsætra.

Bålpause ved Tretjønna innunder Bånsæterkampen.

Vi er veldig glade for Skijeger`n som gir oss flotte turmål  gjennom hele vinteresesongen. Målet er gullmerke innen påske:)

Koselunsj

Seint på høsten mens jeg dreiv med innspurten av noe vedrydding, sendte kona unga ut med picnickurv med kakao og kjeks og frukt. En liten seanse jeg har tenkt på med gode minner flere ganger. Takk for god kone og snille barn:)

Ny ekstrajobb med tråkkemaskin!

Prinorth Husky tråkkemaskin, dyrt og avansert utstyr!
Da er jeg ansatt som ekstravakt andrehver helg i partallsuker og ansvarlig for å kjøre de kommunale løypene Gropmarka-Nordsetra, Birkebeinerbakken -Nordsetra, Skogsløypa- Nordsetra,  Håkonshall-Skistadion. Totalt ca 40 km.
Jeg har foreløpig kun hatt en opplæringstur, når været var på sitt beste og naturen viste seg frem fra sin beste side. Det var sol, -8 - -20 ute, revespor, harespor, røyskattspor og elgspor og snø på trærne:) I løpet av sesongen regner jeg med at jeg nok også må kjøre når løypene er totalt fokket igjen og sikten ut fra den lune cockpiten er lik null. Vanligvis er det greit å kjøre i mørket, altså veldig seint eller tidlig, slik at det flate vinterlyset ikke gjør det ekstra vanskelig å velge trasè. Da slipper man også å kollidere med skigåerne, også sporet rekker å sette seg litt før de første brukerne er på plass:)
På min første tur fikk vi litt tekniske problemer med den høyteknologiske maskina. Snøfresen foran gummislådden fungerte ikke, slik at skøytesporet ikke ble helt jevnt på hele runden, mens klassisksporet ble bra. Det viste seg at en hydrolikk ledning hadde kommet i klem og gått lekk, pga bevegelsene i hevarmen til sporlegeren når vi tar opp og ned sporleggeren for å gi mulighet til ploging og fiskebein i de verste bakkene.
De andre løypekjørerne i Olypiaparken er Lars og Lars, Per Otto, Tage og Lage.
I tillegg kjører Kai og Lars Thomas ensporsløyper med snøscooter. På Nordsetra er det Mr Nordsetra Kirk`n som kjører løyper.
Løypestandard krav... (Disse er laget til Sjusjøen)

Kjemp for gardsnavn

"Nysveen på Skrefsrud anno 2011"

Beliggende i Skrefsrudgrenda mellom Øvre og Nedre Skrefsrud og mellom Lysgårdsbakken og Kanalen.

Bruket er skilt ut fra Øvre Skrefsrud, (som etter 1930-tallet også annekterte husmannsbrukene Midtre Skrefsrud og Jorud) som i sin tid igjen var husmannsplasser under Lysgård.

Bruket er satt opp av Gunner (Anton) Nysveen på 1950-tallet, som opprinnelig var innerst på Midtre Skrefsrud.

Bruket er også blitt kalt "Jørstad på Skrefsrud" og nå "Hernes på Skrefsrud" etter de som har bodd / bor her.

Siden Midtre Skrefsrud er borte, kalles også dette bruket Midtre Skrefsrud.

Kjemp for gardsnavn -artikkel fra www.landbruket.no
Gardsnavn er blant våre viktigste kulturminner, og forteller om historieutvikling, livsgrunnlag og lokal geografi. Etter omlegging av postadresser har gradsvis kunnskapen om lokale navn blitt borte hos oppvoksende generasjon. Hva gårdsnavnene betyr.

Dersom noen veit betydningen av navnet Skrefsrud, vil jeg bli veldig glad for en forklaring.
Navnet -rud tyder på at grenda skulle vært ryddet mellom Olav den Helliges tid og Svartedauen, men mine kilder går ikke lengre tilbake enn 1766 da plassen for første gang er nevnt i forbindelse med salg av gården Lysgård...
I tillegg til informasjon i Husmannsplass-bøkene til  Fåberg og Lillehammer historielag, finner man også litt info i Hattestadpermene under gården Lysgård.
________________________________________________________________________
Jeg har i etterkant av det som står skrevet ovenfor vært i kontakt med Språkteigen på NRK P2 og Universitetet i Oslo sin spesialist på *rud-navn Margit Harsson,  og selvfølgelig vår mentor i lokal gårdshistorie Ole Rønning. Svarbrevet fra Margit Harsson sier noe om at Skrefsrudnavnet kan sporet tilbake til 16-1700-tallet via kirkebøker og sannsynligvis ikke fra Middelalderen slik som andre rud-garder. Navnet kan ha to opprinnelsesformer:
1 ei skride med betydning jordskred eller
2 et skrev med betydning skrev, skritt, brukt som noe todelt.
Hun ressonerer noe mer rundt dette og andre lokale stedsnavn, og avviser egentlig selv mulig betydning 1 ei skride, og da gjenstår betydning 2 et skrev, hun må ha mer lokalinformasjon for å kunne si mer.

Nedenfor har jeg kopiert inn mailvekslingen med Margit Harsson.

On 17.02.2012 23:17, Thorstein Hernes wrote:
> Hei og tusen takk for raskt og suverent svar!
> Etter ditt svar har jeg kontaktet kommunens mentor innen gårdshistorie og lokalhistorie Ole Rønning. Han assosierte videre utover ditt svar pr brev og trodde kanskje han kunne utfylle litt mer:

Han sier at dialektordet for en v-formet kløft eller renne i terrenget er/ei skreve /og at han tror at dette må forholde seg til Mesnaelva som renner i grensa på eiendommen. (Ingen veit helt sikkert opphavet til Mesnaelva heller (bortsett fra at den kommer fra Mesnavanna i Ringsaker).

Han lurte også på om navnet var enda eldre fordi han trodde at Skrefsrud garden ble lagt inn under Lysgaard i forbindelse med matrikkeltildelinga, men har aldri klart å dokumentere dette. Det er dokumentert at et tilsvarende bruk som låg i kongens almenning (Dagsveen), nektet å la seg legge under storgarden og ville betale sine huder og skinn selv, og forble et selvstendig bruk med eget matrikkelnummer. I Skrefsrudgrenda har vi også to andre bruk som heter Henningrud og Jorud, som er nedlagt og forlatt, kun med hustufter igjen. Siden det er vanlig med rud-navn fra middelalderen med mannsnavn lurer jeg i den forbindelse på om kanskje at Skrefs kan være et mannsnavn, slik som Jo og Henning???

 

Veiene som du har sett på kartet er av nyere dato og sprengt seg inn i  terrenget i forbindelse med OL utbygginga. De gamle “kjerrevegene” vegene har en annen og rettere og brattere trasè, og endte opp som en blindveg inne på tunet på den øverste Skrefsrudgarden før OL. Tusen takk for veldig hjelpsomt svar. Tusen tusen takk!

_____________________________

 

Til Thorstein Hernes,

Takk for hyggelig tilbakemelding. Du nevner Jorud og Henningrud, og stiller et relevant spørsmål om ikke Skrefsrud også kan ha et mannsnavn som forledd. Det er godt mulig, men jeg finner bare ikke noen eksempler på at skref / skrev er brukt som mannsnavn eller tilnavn. Jeg har leita i både norske, svenske og danske navnebøker, men uten resultat. Men tilnavn ble mye brukt før, og mange har sikkert eksistert uten å sette spor etter seg i navnebøker, så vi kan ikke helt avvise muligheten.
Ellers har jeg funnet et navn Skrevåkeren i Båhuslen i Sverige, et navn åkeren fikk fordi den «skrevar isär i två flikar» og fordi åkeren deler seg som en «hötjuga på var sida om ett stort stenrös» [hötjuga = todelt høygaffel] (OGB V). Det er ikke uvanlig at et jorde (åker, teig, rydning) har fått navn på grunn av en bestemt form. Men i dag kan det selvsagt være vanskelig å «bevise» en bestemt form, for med tiden kan den ha endret seg ganske mye. Ellers synes jeg tolkningen kløft
(elvekløft) har mye for seg. Men jeg tror vi må leve med at navnet er flertydig, og at vi ikke kan konkludere med en helt sikker tolkning.

Vennlig hilsen Margit Harsson